Seksjoner:

© 2018 - Mita Media

Skjermdump: Illustrasjonsfoto / Getty

Han ga mat til en hjemløs og hunden hans. Fortsettelsen varmer i hjertet.

Kilde: Shareably

I forrige uke spiste jeg frokost på en fast food-sjappe. Jeg ble sittende i bilen min å spise, og da la jeg merke til en hjemløs mann som satt på fortauskanten bak bygningen, sammen med hunden sin.

Han holdt i et skilt som ba om penger eller mat for å mate han og hunden. Han så ut som en mann som hadde hatt en hel del uflaks. Jeg observerte ham hele tiden mens jeg spiste frokosten min. Han bare satt der og klødde seg i bakhodet. Han var mutt og holdt skiltet mens folk kjørte forbi og ignorerte dem.

Da jeg var ferdig med frokosten min, bestemte jeg meg for å kjøpe noe mer. Jeg stoppet ved siden av mannen og ga ham en pose med frokost, og en boks hundemat jeg hadde i bilen til de gangene jeg tar med bikkja mi på jobb.

Posen med frokost ga mannen et stort smil om munnen, men da han fikk hundematen mistet han kontrollen. Han begynte å tute. Det tok lang tid før han klarte å ta seg sammen, men da han fikk tilbake fatningen utbrøt han at det var så utrolig lenge siden noen hadde behandlet han som et menneske.

Jeg spurte om han ville være villig til å jobbe hardt noen dager for en anstendig betaling. Han rettet seg umiddelbart opp og sa at han kunne være den mest hardtarbeidende mannen jeg noensinne hadde sett. Jeg ga han visittkortet mitt og en femmer og ba han om å møte meg her til samme tidspunkt dagen etter. Så skulle jeg sette ham i arbeid.

Da jeg kom neste dag sto han der og ventet på meg. Jeg tok med meg både mannen og hunden til arbeidsstedet. Det var ingen spøk at han var en hardtarbeidende fyr. Han jobbet hardt hele dagen uten å klage. Hunden fulgte etter dagen lang.

I løpet av tiden vi jobbet sammen fikk jeg vite at han hadde mistet kona si i en bilulykke. Hjemmet som han hadde bodd i, i 35 år ble tatt fra ham. Han hadde ingen barn eller annen familie. Han hadde lenge bodd på en campingplass og da hadde alle hans eiendeler blitt stjålet.

Mannen hadde opplevd å bli spyttet på av fremmede mens han tigget etter penger.

På slutten av dagen ga jeg ham 700 kroner som var lønnen. Ansiktsuttrykket hans gjorde at det var verdt det. Min lille gode gjerning hadde gitt han en liten gnist tilbake i øynene. Han så mer levende ut.

Jeg fortsatte å plukke han opp resten av uka, på samme sted, og jeg betalte ham på slutten av dagen hver dag.

I går da jeg skulle slippe han av igjen, ba han meg om å ta han med til et nytt sted. En campingplass. For nå kunne han endelig ha råd til et telt. Han var så glad for at han og hunden slapp å sove på den kalde bakken.

Da jeg tok farvel med ham i går kveld, så han ut som en annen person enn den mannen jeg så med hengende hode og skam i øynene bak fast food-sjappa.

Han lovet meg at han ville være der for meg neste uke hvis jeg trengte ham, og selv om mitt jobb-område flyttet seg til den andre siden av byen neste uke, hadde jeg allerede bestemt meg for å å hente ham hver dag.

Det føles bra å gjøre en god gjerning.

Vis kommentarer

Anbefalt

På et eller annet tidspunkt i livet må de fleste av oss «sende» foreldrene våre på et gamlehjem/eldresenter.

Følg med når hun snur seg rundt.

Kjærligheten mellom far og datter er stor.

Vil du ha flere saker som denne?

Lik oss på Facebook for daglige oppdateringer :)